Sjefsråna'n og småsvina



Enkelte svin har den særegne egenskapen at de gjerne tramper over og klatrer på andre svin. Slik grafser de til seg mer enn egen andel i troa og blir ekstra store svin. De andre svina vil ofte ha nok med å få trynet opp fra gjørma og få slikket sårene sine. Men noen få av storsvina karrer til seg så mye at de kan legge seg til fine vaner. Får de ture frem lenge nok kan det være at de like gjerne mesker seg i champagne og trøffel og endatil trekker i dress. Disse svina har gjerne utviklet en egen moral og et velutviklet selvbilde.

I egne øyne er sjefsråna'n det beste bingen kunne blitt tildelt. Et aktivum for alle de kultne suggene som aldri fikk utdelt noe større over snyteskaftet, men heldigvis en god porsjon bakstøkke, så de i alle fall kan brukes til noe. De småsvina som selveste Råna'n har bruk for, vil være så heldige å nyte godt av forholdsvis store og velassorterte smuler fra Sjefens bord både ofte og i stort monn.

Uheldigvis kan dette ta en brå vending om Sjefsråna'n ikke lenger har bruk for deres tjenester. Derfor er småsvina ofte nøye med å la Råna'n klatre som han vil, når han vil og hvordan han vil. Disse svina legger seg ofte til en holdning med lavt,  sølete tryne, full kjeften av godsaker, en underlig svai over svinekammen og et oppadrettet, stort blikk. Også kjent som hundeblikket. 

Det er som regel en del vanlige smågriser som blir funnet skadet i løypa etter Råna'n og Co. Råna'ns moral er klar. "Først meg sjøl, så meg sjøl og kanskje litt til de lydigste, hvis det gagner". Han heftes ikke av foreldede og mislykkede teorier om rett og galt. Hvem fikk noengang trynet fullt av trøfler med sånt? Nei, Råna'n vet at han må klatre om han vil opp. Da må nødvendigvis noen være i bunnen. De må nødvendigvis bli sølete og få noe brukne rygger om de ikke tåler vekta. Men slik kommer han opp fra søla. Slik kan han holde dressen ren og trynet fullt. Slik får han mange venner.

Det er suverent å være Råna'n. Alle småsvina ser opp til ham. Han har fått det til. Han vasser i sugger. Tar for seg av buffeten livet har satt fram for ham. Det han vil ha, det tar han. Noen ganger bare for at de skal huske hvem som er sjefen. Noen ganger fordi det gir ham en sånn deilig kribling i magen når han suger tak i det en av smågrisene nettopp er i ferd med å gape over. Og kanskje aller mest når han får griselabben bakpå ei fin sugge.  Han tar seg aldri bryet med å sjekke suggas reaksjon. Hva skal ei sugge med meninger uansett? Det eneste han trenger er bakparten. Bakparten er fine greier.... Fuglene vet hvorfor hodet ble satt på. Er bare bråk i den enden...Han slafser ubevisst i seg en dollarseddel som har ramlet ut fra skinkene hans.

Hender det blir bråk med de andre smårånene. Men ikke noe han behøver å la seg hefte med....Der var det ei fin ei!

Gryntingen når nye høyder når han dundrer etter henne. Liker å prate litt med "gutta" etterpå. Litt om størrelsen på jura. Formen  på skinka. Det er bare å ta for seg. Han er jo selveste stjernegrisen! I hvert fall i egne øyne.

Noen ganger får et slikt Svin lyst på mer. Ganske ofte, faktisk. Ja, ofte mye mer. Da vil Svinet styre gården. Kanskje landet. Universet kunnet vært noe.....

Da samler Svinet rikdommen sin. Både i tilhengere, mat og støtte. Det er kjekt med det. Når mange er avhengige av din nåde, er det få som ikke trår støttende til. Så vasker han snyteskaftet, klatrer opp på trona av halvdaude smågriser og tar i mot applausen som må komme.

For et slikt svin kan sjokket bli stort hvis det plutselig er noen som roper: Han er et svin! Det hadde han da aldri tenkt seg. 

 

#svin# #råna# #sjef

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits