Gud og Mammon går ikke hånd i hånd

-Reis dere opp, så kommer dere lettere til lommeboka!

Det er mange år siden nå. Jeg husker ingenting annet fra denne dagen. Men akkurat denne ene setningen sitter.

Jeg vokste opp i en kristen familie. Det å dele med andre var ikke noe vi var spesielt bra på. Men det lå alltid i bunnen. Selve grunntanken i min tro handler om å hjelpe min neste. Enten det er med penger, en hjelpende hånd, eller bare å gi litt tid. Jeg var ikke så gammel da jeg hørte denne setningen. Likevel klang det hult og merkelig i mine ører. Jeg husker ikke hvem predikanten var. Og det var trolig ment som spøk. Men jeg lo ikke. 

Jeg var veldig ung. Og opponerte litt mot det meste. Kirken var OK. Men traurig og ensformig, med eviglange, merkelige sanger med et språk som hørte til i middelalderen. Og en prest som kunne messe i søvn selv de som ellers trengte tabletter for å blunde. Nyssjerrig på det meste gikk jeg gjerne både på Maran Ata, Indremisjonen og til Jehovas Vitner. Men skjønte fort at enkelte ting ikke var for meg. Jehovas Vitner rådet meg til å slutte skolen i åttende klasse og preke til jeg døde. Det skulle ikke ta lange tiden. Jeg ville trolig ikke rekke å fyllle tretti, fortalte den eldste. Han var den klokeste av dem alle, fikk jeg vite. En diskuterte ikke med ham. JV ble strøket av listen. Maran Ata-tempelet var livlig. Men gammeldags. Og snittalderen var nok nærmere seksti, enn tredve. Musikken hadde litt for mye Åge Samuelsen i seg. Og jeg likte dårlig at hvem som helst tok ordet når som helst. Likevel følte jeg ro der. Jeg ble bedt for, døpt og fikk endatil en nådegave jeg hadde ledd av bare dager i forveien. Etterhvert ble det OKS og gladkristen i frikirkelige ungdomsbevegelser. Det var en fin tid. Vi var på mange turer. Vi hadde vår musikk. Våre tolkninger. Vår idelogi. Vi hadde skjønt det. Og vi hadde det moro! Som alle tenåringer hadde vi skjønt det som tidligere generasjoner aldri skjønte.

I dag har jeg mitt kristne hjem i kirken. Men har tatt med meg mye som jeg lærte av de mer frikirkelige. Forbønn sammen med styrken i et fellesskap der alle bryr seg om hverandre er helt unikt. Jeg.hørte og så mye. Noe var flott. Noe ubegripelig. Men jeg har aldri angret. Jeg traff så mange flotte mennesker. Og opplevde støtte på alle måter. Det skal jeg ikke kjede noen med.

Men enkelte mennesker bet jeg merke i. De finnes overalt. Om du bare ser etter dem. Politikere. Veldedighet. Trossamfunn. Idrett. Hobbyklubber...De er parasitter. Og det er grådighet og selvhevdelse som driver dem. Uansett hva de måtte påstå.  Og de kjennetegnes av å alltid ha en unnskyldning for hvorfor de tapper unødig mye ressurser. Hvorfor det er riktig at akkurat de får mer enn sin andel. Det er ikke sjelden de samme menneskene som peker på andre som bør stramme inn livreima. Uavhengig av tro eller ikke tro har de Mammon som Gud. Grådighet som drivkraft.

Jeg husker godt han som  høylydt proklamerte at Herren hadde kalt ham til å bygge et kjøpesenter i glass. Herren skulle man lyde. Og nå skulle vi ha kollekt! Da skulle vi ikke holde igjen på gavene. Vi var jo pliktige å gi tienden. Og velsignelsen tilbake ville bare bli større jo mer vi ga.

Våre goder hørte Herren til. Og der stod denne karen og gjorde Guds ærend. Heldige oss....Jeg var ikke uenig i idelogien. Bare formålet. Ikke minst grunnlaget, som helt og holdent var hans egne utsagn og tankeliv.

Jeg tillot meg å stille spørsmålstegn ved hva Gud skulle med et kjøpesenter i glass. Skulle det gi flere kristne? Hjelpe de fattige? De ensomme? Men kun i det stille. Generelt tror jeg kristne er redde for å dømme andres tro. Så også jeg. Men jeg styrte unna i ettertid. Det fantes andre som samlet inn til ungdomsarbeid, barnehjem, suppekjøkken til de trengende, eller medisiner og skolebøker. Det foresvever meg enda å være mer verdige formål.

En gang opplevde jeg at predikanten fulgte meg ut og i harme forklarte at dette var min siste sjanse. Beskjeden var fra Herren. Jeg hadde forstyrret prekenen ved å gå ut. Og dermed ødelagt for Gud. Nå var Han lei forstyrrelsene. Og dette var min siste sjanse i livet.

Jeg var fjorten år. Så det gav dårlige odds.

Jeg ler av det i dag. Men dengangen var jeg forbannet. Tenk å lyve på Gud! Når folk harmdirrende gir deg beskjed om at siste sjanse er brukt, må du enten forberede deg for helvete, eller stole på ditt eget folkevett.

Det er dessverre mange som er løgnere. Bedragere. Svindlere. Eller til og med sinnsforvirrede. Noen har mage til å påberope seg Guds vilje i de utroligste ting. Ikke nødvendigvis fordi de bevisst vil lure deg. Men kanskje bare fordi det er mennesker. De gjør feil. Har kanskje klart å overbevise seg selv om at det er greit. Andre bruker bevisst gudsnavnet for å tvinge frem sin vilje. Hvis Gud har talt, hvem tør protestere? Det fungerer i alle religioner. Og mye organisasjonsliv. Nøkkelen er å vinne tillitt. Og skape en posisjon hvor ingen våger å benevne elefanten i rommet.  Hvis en enkelt person har en egen nærkontakt med Gud må alle andre bøye av. Mange farlige sekter helt uten Guds vilje har hatt karismatiske, eller autoritære ledere med denne selvoppnevnte innsikten.

Det er ikke Guds vilje å kneble dine tanker. Da ville du blitt  født uten evnen. Tvert imot har vi plikt til å vurdere bevisene.

Troende tenker sitt. Men er redde for å være kritiske. Vi skal liksom ikke dømme andres tro. Best å holde seg unna i det stille.

Nå er jeg gammel nok til å si vi har en plikt til å bruke hodet. Kristen, eller ikke.

Folk som opptrer i strid med anstendighet, folkeskikk, redelighet, eller sunt folkevett skal du stille spørsmål ved. Vi pilkter å tenke selv.  

Tigger noen penger av deg, så legg merke til klærne. Klokka. Smykkene. Bilen. Og gjerne huset. Spør hvor de bor. Og sjekk ut kåken på Streeetview. Aller helst kan du sjekke likningen, eller søke på navnet under proff.no. Der vil du finne rollene i næringslivet, så sant det er Nuf, eller AS.  Lever de i luksus og ikke har noen skikkelig jobb vet du hvor pengene går. Et seriøst selskap legger frem regnskap som viser hvor mye som går til saken. Og hvor mye som går til administrasjon. Er det Guds vilje at du utsetter tannlegen, så andre kan kjøpe Rolex? 

#Mammon# #Gud# #tigge# #penger

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits