Angst er ikke noe du kjemper deg ut av på et par dager

De siste årene har stadig flere, både kjendiser og "mannen i gata" fortalt hvordan angsten har lammet dem. Og hvordan de kjempet seg ut av det. Angst er nærmest et motefenomen. Noe hvermansen påberoper seg. Og krever sympati for.

Som pårørende til et menneske med angst vet jeg at denne lidelsen ikke ligger utenpå. Det er ikke synlig for andre. Og det er både feil og farlig å dømme omkring andres helse. Likevel kjenner jeg gang på gang hvordan frustrasjonen bygger seg opp.

For når kjendiser som lever av og i rampelyset står fram og forteller hvordan de følte problemene tårne seg opp, helt de en kveld kjente på både panikk, motløshet og tomhet, for så å kjempe seg ut av det, nok til å bli intervjuet uka etter, eller gå på fest og.jobb dagen etter- Da bobler det i meg.

Alle har dårlige dager. Levd liv. Problemer og minner. Gode og dårlige perioder. Og ikke minst dårlige dager.

At du etter en periode med mye jobbing, press, festing, rusbruk, eller små kriser i livet rammes av kald og lammende skrekk er ingen sykdom.... Det er en helt normal menneskelig reaksjon. Du har en dårlig dag.

At du noen dager trekker deg tilbake og ikke orker noe under en slik periode, er heller ikke sykelig. Du har jo en grunn! 

Hadde du derimot beholdt den samme, lammende panikken og følelsen av forestående krise natt og dag, måned etter måned og år etter år, selv etter at problemet var løst og lang tid har gått... Se da -Og bare da - Har du diagnosen angst.

Når du våkner kaldsvett og skrekkslagen uten noen forutgående grunn og du innser at du ikke greier å ta bilen for å besøke en kompis, bare fordi det er så mye som kan skje. Så mye du ikke kan forsikre deg mot... Og du blir sittende hjemme og grine, kanskje lar være å ta telefonen når han ringer, fordi forklaringen er helt meningsløs og du føler deg som en verdiløs og gæren idiot....Når angsten lurer på deg døgnet rundt og tar styringen over det daglige i livet ditt. Hindrer deg i nødvendige plikter og gjøremål, som jobb, legebesøk, ferie, eller å gå på butikken. Og det bare fortsetter. Uansett hva du gjør... Når besøk av gode venner sender deg rett på potta fordi du er så redd for å ødelegge kvelden med angsten din. Og du ender opp med å tilbringe halve kvelden på do mens en heller tvilsom eim blander seg med middagslukta. Og der blir sittende og riste og skjelve. Kjenne det snurper seg i halsen som noen kveler deg. Svetten renner. Og du er svimmel, kvalm og har en motbydelig følelse av at de sorte flisene på badet blir det siste du ser i livet.  Da har du angst.

Åpenhet om psykiske lidelser er viktig. Og all ære til dem som forteller om sine opplevelser. Men vær så snill å ikke bruke dette til å fremstille andre med ekte psykisk sykdom som tafatte, giddeløse noksagter som ganske enkelt ikke gidder å prøve.

Ingen kjemper seg ut av tung, diagnostisert angst på noen dager. Da har du bare vært engstelig. I høyden hatt et panikkanfall. Som er vemmelig nok. Men ikke kan sammenlignes med kronisk angst.

 

#angst# #frykt# #psyke# #psykisk# # sykdom#

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits